søndag, september 26, 2010

Skinnegang i Kibera

Folk strømmer inn og ut av slummen. Mange jobber langt unna. Tusenvis følger jernbanesporet fordi det er lett å gå her. Det mangler veier i Kibera. Mellom husene er det snaue meteren med grøft i midten. Jeg ser et yrende liv. Det selges brukte ting. Jeg ser ikke at det kjøpes stort, men business er det nok, ellers hadde de ikke stått der hele dagen. Jeg ser unger i skoleuniformer og de som bare leker og jeg ser løshunder. Rundt jernbanelinja er det søppel, masse. Jernbaneskinna er opphøyet i landskapet slik at den også er et bra utsiktspunkt for bildene mine. Winston som vi er blitt kjent med, liker å gå hit om kvelden bare for å se utover blikktakene. Er man født og oppvokst her er det fint på et vis, men han drømmer om å bo et annet sted.
Så kommer plutselig toget. Det dundrer forbi, og jeg blir brått klar over at linja faktisk er i bruk. Her har de ikke akkurat brukt penger på sikring. Blindpassasjerer henger på utsiden.
Kollega Jørn, som har vært på jernbanemusèet i Nairobi, forteller at det ikke var noe by her før engelskmennene bygde jernbanen ved forrige århundreskifte.
Brittene ville kontrollere vannet i Nilen og altså måtte de kolonialisere Uganda med Victoriasjøen og Nilens viktigste opphav. Nairobi ble et depò før linja skulle bygget over fjellet og "The Rift Valley" mot Uganda.
Jeg har funnet fram en blues denne gang og viser her bilder fra et stykke jernbane gjennom Kibera.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Forrige årtusenskifte ? Da var vel neppe jernbanen oppfunnet ennå :)

Bloggerguy sa...

Ja,nettopp. Takk for tilbakemeldingen