CUBA 2016

Vi flyktet fra snø og 15 kuldegrader straks over nyttår i år. Jeg og kollega Eirik Jacobsen ville se Cuba før Fidel takker for seg. Nå har han jo overlatt til slekta allerede.
Jeg har vært på øya to ganger før, i 2003 og for akkurat 3 år siden. Siden den gang har det skjedd mye. Privatisering, under statlig kontroll, rett nok, har satt fart. Derfor er det nå betydelig mere CUC ($) i omløp. De siste par årene har det dukket opp noe som ligner vestlige butikker. Der er i Camaguey gågater med butikker. Fortsatt er der tradisjonell "utsalg" hvor folk kan komme med rasjoneringskortene sine. På tavla står når varene ventes å komme i hus, og så er det mulig å få det viktigste, egg, olje, mel. osv.
Dette var ikke en fotosafari, men jeg tok noen hundre bilder. Derfor Flicker galleriet. For oss som kommer fra det høye nord, er alt eksotisk. Lyset er flott og folkene slipper oss innpå. Det er sjeldent at folk ikke vil bli avbildet, i alle fall utenfor Havana.

Vi hadde 10 dager på Cuba og to dager reising til og fra. Vi ville ha leiebil for å utnytte tiden best  mulig. Slik gikk det ikke.
Mitt booking selskap for bil http://www.cubacaribbean.com/ sendt ikke ut voucher til før noen timer i forkant av at bilen skulle hentes. Internet på Cuba er det lite av og jeg fikk aldri den voucher. Så anser jeg det veldig useriøst at bilen var "100% in order " fra  cubacaribbean over en måned før. Så da  ble det buss. Buss på Cuba er også en opplevelse...
Vi kom oss til Trinidad med buss fra selskapet Viajes Cubanacan. Den gikk innom diverse hotell i Havana før den var på vei ut på landsbygda. Men den hadde guide som snakket engelsk og fransk i tillegg til spansk.
Fra Trinidad til det som er omtalt som Cubas største by Camaguey, var det noe værre. Busselskapet er Viazul Bus. Etter å ha stått i en lang kø to dager i forveien, havnet vi på en venteliste. Ingen grunn til bekymring, fikk vi vite. Plasser var reservert for de som booket  på Internett. Og rett nok. Vi fikk plass. Senere skulle samme selskap ta oss fra Camaguey tilbake til Havana. Da bussen startet med å kjøre mot Santiago, altså i motsatt retning av destinasjonen, var jeg litt i stuss. men ingen forklarte noe som helst. Og ingen av de to sjåførene var  engelsktalende. Bussen plukket opp en tysker  som de hadde sluppet av for å late vannet. Omveien blei 12 mil.
Men det skulle bli værre. Bussen stoppet på landeveien og det gikk et par timer før den fikk assistanse. Gearkassa hadde låst seg. Vi måtte tilbake til Camaguey. Nye timer gikk før vi fikk en ny buss. Kanskje var vi ekstra uheldig, men bussreise fra 05.30 til 22.15 er i drøyeste laget for meg.

En av nyhetene på Cuba er WiFi Hotspots. Ungdom og eldre har skaffet seg PCer og smarttelefoner og på visse punkt i parker samlet  de seg i store flokker med Skype, Google og Facebook. For et land som har vært under blokade, er dette radikalt. Internett kunne de kjøpe i form av kort, 20, 40 eller 60 minutter. 1, 2, eller 3 CUC. Det er dyrt, selv for oss.

Turen gikk altså til Havana, Trinidad og Camaguey. Havana er travel, forurenset og skitten. Men jeg blir aldri lei de forvitrete husene  men hvor vi aner at her var det amerikas rikeste som moret seg på 30, 40 og 50 -tallet. Her finnes de fineste bilene USA produserte på den tiden. At hus og biler fortsatt fungerer er et under. Men "fungerer", er ut fra en Cubansk standard.  Rehabilitering og reparasjon sees over alt. Men gamlebyen er også nå blitt gjenstand mye tigging. "Hola Dollar", lyder fra barna.  Malecon, den kjente hovedgata mot havet er blitt tilholdssted for prostituerte. I alle fall i områder rundt hotellene. Eirik minner meg om Evert Taube´s vise  "Flickan i Havana", som vi er så glad i i Skandinavia . Så er det kanskje ikke nytt.
Trinidad er på UNESCO´s  liste over det en turist må se når han er på Cuba. Og det er jeg enig i. Ikke bare pga. det verna området, men fordi den har et pulserende lokalt liv i sirkelen rundt sentrum. Her er alle veiene i grus eller brostein og kjøretøyet er hest, i stor grad. Fargene og lyset morgen og kveld er unikt. Himmelen har ofte passe med skyer for bildene mine. Det er sikkert fordi den varme luften fra havet presses opp mot fjellene som flankerer byen, og kondenserer.

Camaguey ligger midt på øya i et rikt jordbruksområde med stort kollektivt landbruk. Husene er lavere enn i Havana og bedre vedlikeholdt enn i Vieja ( Gamle Havana). Her finnes det nå shopping / gågater. Jeg tror at denne byen alikevel reflekterer et avslappet cubansk hverdagsliv bedre enn de to tidligere nevnte byer. Her fant jeg folk på trappa og i vinduene som satt akkurat der for 3 år siden. Ja jeg har bilder av den samme hunden på fast plass. Dessverre finner vi også fattige områder, nærmest slum utenfor sentrumsnære strøk.