Hvert år trekker tusenvis av reinsdyr fra vidda i Indre Finnmark til kysten. Reinflytting er livsfarlig for dyra. Ikke er de sikker på om det er mat eller beite underveis og ikke vet de om andres reinflokker kommer så nært at dyrene kan stikke av å finne andre "venner". Dyra skal gå over 200 km. De svakeste rundt 150 dyr, ble plukket ut og sendt med trailer. Allikevel bestod Asle Ante Sara og familiens flokk av 1500 dyr som verden skulle bli kjent med på tur over Finnmarksvidda.
Vi skulle lage Slow Tv for NRK. Reinflytting minutt for minutt.
Jeg skulle gjøre opptak til bakfilmen og dessuten levere til sosiale medier.
Motstand er jo det som skaper dramaturgi. Bakfilmen blir nok bra.
Vi var 35 folk over vidda som skulle ha mat, transport, domuligheter osv. Bare tre på laget var kvinner. En av dem sa: Vi skal være glad det ikke er motsatt. Det blei et villmarksliv. På 8 dager vasket jeg meg ikke eller skiftet klær ordentlig. Jeg hadde med meg mye, men forholdene gav lite anledning til å pakke ut. Vi var på drift hele tiden Enten sov vi eller så jobbet vi. Min jobb bestod i å filme, redigere og å prøve å få sendt inn stoff til SoMe redaksjonen i Karasjok og Oslo.
Det var kaldt, 19 minus på natta flere dager. Vi hadde ikke fyringsvakt. Jeg frøs. Vi fikk sove to netter på ei hytte, 18 mennesker og sletts ikke alle havnet på senger. To netter sov vi på et bedehus... eller kapell. Der var et stort kristusbilde bak alteret og det norske flagg hang over knelebenken.
Vi fikk stort sett fram TV-signalet ved å bruke iP overføring til fjelltopper. Der var det link-stasjoner som sendte signalet videre til Karasjok hvor hjemme-redaksjonen kunne legge på musikk og kommunisere med folk som hadde spørsmål. Og det hadde de fra hele verden.
I snitt var det 19.000 mennesker som så på sakte-Tv fra vidda i hele perioden, døgnet rundt. Det er mer enn det vanlige på NRK2. I tillegg kom de som så på via nettet...Det var 30 % utlendinger av det slaget.
Dekningen for meg var avhengig av 3 eller 4G mobildekning og jeg måtte ved et par anlednonger kjøre til fjelltopper for å få kontakt med omverden.
Hei gammerat. Jeg skriver en blogg fra Reinflyttinga. Ken jeg bruke et avdine bilder der det er uvær?
Jeg skulle gjerne sett en Happy Ending på filmen, men vi måtte gi oss med sendingen før vi kom til kysten fordi været ble for ille og forsinkelsene for brutale.
Bildet under er tatt av Edmund Grønmo.
Vi skulle lage Slow Tv for NRK. Reinflytting minutt for minutt.
Jeg skulle gjøre opptak til bakfilmen og dessuten levere til sosiale medier.
Motstand er jo det som skaper dramaturgi. Bakfilmen blir nok bra.
Vi var 35 folk over vidda som skulle ha mat, transport, domuligheter osv. Bare tre på laget var kvinner. En av dem sa: Vi skal være glad det ikke er motsatt. Det blei et villmarksliv. På 8 dager vasket jeg meg ikke eller skiftet klær ordentlig. Jeg hadde med meg mye, men forholdene gav lite anledning til å pakke ut. Vi var på drift hele tiden Enten sov vi eller så jobbet vi. Min jobb bestod i å filme, redigere og å prøve å få sendt inn stoff til SoMe redaksjonen i Karasjok og Oslo.Det var kaldt, 19 minus på natta flere dager. Vi hadde ikke fyringsvakt. Jeg frøs. Vi fikk sove to netter på ei hytte, 18 mennesker og sletts ikke alle havnet på senger. To netter sov vi på et bedehus... eller kapell. Der var et stort kristusbilde bak alteret og det norske flagg hang over knelebenken.
Vi fikk stort sett fram TV-signalet ved å bruke iP overføring til fjelltopper. Der var det link-stasjoner som sendte signalet videre til Karasjok hvor hjemme-redaksjonen kunne legge på musikk og kommunisere med folk som hadde spørsmål. Og det hadde de fra hele verden.
I snitt var det 19.000 mennesker som så på sakte-Tv fra vidda i hele perioden, døgnet rundt. Det er mer enn det vanlige på NRK2. I tillegg kom de som så på via nettet...Det var 30 % utlendinger av det slaget.
Dekningen for meg var avhengig av 3 eller 4G mobildekning og jeg måtte ved et par anlednonger kjøre til fjelltopper for å få kontakt med omverden.
Hei gammerat. Jeg skriver en blogg fra Reinflyttinga. Ken jeg bruke et avdine bilder der det er uvær?
Jeg skulle gjerne sett en Happy Ending på filmen, men vi måtte gi oss med sendingen før vi kom til kysten fordi været ble for ille og forsinkelsene for brutale.
Bildet under er tatt av Edmund Grønmo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar