Det er gøy å lage sine egne videoer og nå kan du gratis "grabbe" det du ser på skjermen og forklare med egne ord hva du gjør. Det kan være et program eller en side. Hvis du i tillegg samler lenkene i en blogg så har du startet din egen skole.
og du finner det her.
Hva er det?
Er det «learning by doing» eller virtuell læring? Er det hva Web 2.0 betyr for læring, eller rett og slett e-læring?
På konferanse Online EDUCA Berlin 2010 har det vært fokus på folks måte å tilegne kunnskap på. «It´s all about learning»
Mange her tror på sosiale medier som kunnskapsformidler.
Vi lærer ikke som før. Da gikk barna på skolen og fikk vite hva som stod i boka. Nå skalelevene være forberedt før møtet med læreren, om han i hele tatt finnes. Læreren kan fortsatt finnes i et klasserom men kanskje er han like godt i den virtuelle verden. Lærerens rolle blir å være tilrettelegger.
Jeg hører «innholdsdrevet læring er dødt», «prosessbasert læring» gjelder.
Vi er her på konferansen som representanter for den interne opplæringen i NRK, NRK Kompetanse. Vi er allerede i gang med kurs på Internett men har mye å lære av folk som har feilet før oss, eller har hatt suksesser. Hvis jeg har tolket signalene rett, så blir utfordringen for oss først å definere hvor vi skal flytte folk, og deretter tilrettelegge.
Kunnskap som menneskeheten har ervervet seg så langt, finnes på nett. Med sosial læring og ferdigheter er det kanskje ikke anderledes. Jeg hører på konferansen at halvparten av barn i Europa mener at det er lettere å være seg selv, på nett, enn i virkeligheten.
YouTube er ikke bare hjemmevideoer og reklame. Det er en enorm kunnskapsbase. De siste gangene jeg har reparert bilen min, har jeg gjort det med støtte fra nettopp videoer på YouTube. Wikipedia er mer å stole på enn leksikon fordi de modereres kontinuerlig, hevdes det. Jeg må selvsagt nevne Google som kilde for læring, men hører en foreleser si at Google har han helt sluttet med. Silingen er for tilfeldig. Han bruker Twitter til søk innen sitt eget definerte felt og folk er ofte der «on line» til å hjelpe. Samme mann sier at du må minst ha 1000 følgere å samkvitre med før dette blir effektivt.
Det er klart at det trengs kunnskap om verktøyene man trenger for å innhente ny kunnskap, men der kommer vi altså inn som tilretteleggere. Utfordringen er da å få folk til å innse at dette er den nye veien å lære, uten hvite papirer, uten klasserom og uten den tradisjonelle læreren. Ingen liten utfordring det.
Videoer fra konferansen kan du finne her http://www.online-educa.com/audio-video
Blogg om e-læring i NRK: http://nrk-elaering.blogspot.com
ELTons 2010 Winner: Russell Stanard from Sheraz Alvi on Vimeo.
Jeg traff på to hyggelige afrikanere under e-læringskonferansen OEB2010. De ønsker å bygge et globalt nettverk for kunnskapsdeling på universitetsnivå. I dag representer de 12 universitet lokalisert i 10 afrikanske land. De har så langt 219 kurs i vitenskapelige temaer tilrettelagt på fransk, portugisisk og engelsk . Så langt har de hatt 40.000 studenter. 
Dette er tema når 2000 deltakere fra over 100 land møtes i Berlin for å diskutere E-læring denne uka.
Store deler av verden kan nå tilegne seg kunnskap gjennom digital distribusjon. Kunnskap har vært utilgjengelig for mange fordi de har manglet tilgang eller penger til bøker og skoler. Infrastrukturen kan også ha manglet.
En vilje til å dele, kombinert med at mange for første gang kan komme seg på nett gjennom bredbånd eller mobil, vil revolusjonere.
Selv har jeg som fotograf i NRK reist i Afrika og sett hvordan folk higer etter kunnskap. Jeg har sett overfylte klasserom i skur hvor bøker har vært fullstendig fraværende. Dette er skoler som i tillegg koster en formue, tatt inntektene i betraktning. Men jeg har også opplevd å få Facebook-venner i lutfattige flyktningeleire. Bredbånd med fiber rulles i disse dager ut gjennom Afrika. (Se bildet hvor grøft graves for hånd i Rwanda. For mange er mobiltelefonen den første kommunikasjonen med omverdenen. Jeg besøkte verdens fattigste land, Niger, i fjor, og det var 3g over alt vi fór, ( -rett nok ikke med støtte fra vår norske leverandør) .
Kurs på nettet har vært «big business». Plattformene har vært proteksjonistiske. «Nettjenester må ha en betalingsmodell», har vært en vanlig holdning. Men kunnskap og læring kan godt være gratis, og det bør plattformen også være. Deling av kunnskap er den beste form for U-hjelp.
Kurssenteret i BBC, BBC Academy, har utviklet en rekke gratis kurs både i radio og tv-produksjon. BBC´s filosofi i dette tilfellet er at de allerede har fått betaling av lisensbetalerne. I bunnen ligger nok at almenheten og BBC selv på lang sikt er tjent med det.
Sosiale medier, tenk gjerne blogger eller Facebook, egner seg utmerket som plattform for E-læring. Det handler om å kunne knytte seg til en gruppe, eller kanskje skal vi kalle det en klasse. Der kan elev og lærer sende meldinger og be om respons på oppgaver. Selvsagt må en passe på sikkerhet rundt sertifisering, eksamen altså.
Dagens unge blir fort skolelei, og det er kanskje fordi de unge praktiserer en ny måte å tilegne seg kunnskapen på som er raskere enn skoleverket kan tilby. Kunnskapen finner de online, den er bare et par tastetrykk unna. Wikipedia, Google Translator og Youtube er eksempler på kunnskapsbaser laget for og av brukere etter deres behov til enhver tid.
I morgen reiser jeg altså på kongress for næringsliv, offentlige etater og akademiske institusjoner for å lære og diskutere digital læring. Det blir skikkelig spennende. For meg som tradisjonell formidler i radio/ tv / nett, er dette nytt og spennende. Hvis bransjen styrer dette i en konstruktiv og «non-profit» retning, kan vi forandre livet for mange i fremtiden. Kunnskap er makt, men først og fremst gir kunnskap muligheter.
