Dette var et av fire programmer i serien Bak lukkede dører. "Det handler om å opprette et forhold der de stoler på deg". Elisabeth arbeidet med forsvarsdepartementet i USA, Norge, Tyskland og Sverige i tillegg til våpenprodusentene.
- Etter hvert som avtalene kom på plass, var det fantastisk å kunne gå forbi alle sperrene og ikke minst andre pressefolk. ...kuult.
Når du er med kildene dine over et halvt år så blir det en spesiell situasjon. Til å begynne med sjekket de oss ut. Når de så at dette ikke dukket opp i media så økte tilliten. Dette med å være VJ. Det hadde ikke kunnet være gjort annerledes. Dessuten var vi to jenter i en manns-tung verden. Jeg vet ikke hva det betydde...men det ble mye testosteron. Vi hadde satt oss skikkelig inn i saken, men følte at vi ble stemplet som små nek. Det var til tider en fordel. Til å begynne med var det mye håndholdt kamera, men etterhvert noe mere stativjobbing fra en krok. Vi så at de etter en tid glemte at vi var til stede."These fucking Norwegians", kunne vi ikke bruke. Det var åpenbare situasjoner hvor aktørene hadde glemt at vi hadde trådløse mikrofoner. Vi var enige om at vi ikke skulle bruke"hemmelige" opptak, og derfor ble vi invitert på middag og og måtte si nei. Vi måtte ta være på en journalistisk integritet.
Vi brukte 300 ruller dv. Det ble et stort problem. Ingen hadde sett for seg at det skulle bli så mye redigering. Det ble fortvilelser og til og med grining. Redigeringstiden tok dobbelt så lang tid som bestilt, tre måneder."Serien på fire program kom på sju millioner, to mer enn budsjettert, men så koster jo den nasjonale investeringen 140 milliarder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar