«Læring for alle.»

Dette er tema når 2000 deltakere fra over 100 land møtes i Berlin for å diskutere E-læring denne uka.

Store deler av verden kan nå tilegne seg kunnskap gjennom digital distribusjon. Kunnskap har vært utilgjengelig for mange fordi de har manglet tilgang eller penger til bøker og skoler. Infrastrukturen kan også ha manglet.

En vilje til å dele, kombinert med at mange for første gang kan komme seg på nett gjennom bredbånd eller mobil, vil revolusjonere.

Selv har jeg som fotograf i NRK reist i Afrika og sett hvordan folk higer etter kunnskap. Jeg har sett overfylte klasserom i skur hvor bøker har vært fullstendig fraværende. Dette er skoler som i tillegg koster en formue, tatt inntektene i betraktning. Men jeg har også opplevd å få Facebook-venner i lutfattige flyktningeleire. Bredbånd med fiber rulles i disse dager ut gjennom Afrika. (Se bildet hvor grøft graves for hånd i Rwanda. For mange er mobiltelefonen den første kommunikasjonen med omverdenen. Jeg besøkte verdens fattigste land, Niger, i fjor, og det var 3g over alt vi fór, ( -rett nok ikke med støtte fra vår norske leverandør) .

Kurs på nettet har vært «big business». Plattformene har vært proteksjonistiske. «Nettjenester må ha en betalingsmodell», har vært en vanlig holdning. Men kunnskap og læring kan godt være gratis, og det bør plattformen også være. Deling av kunnskap er den beste form for U-hjelp.

Kurssenteret i BBC, BBC Academy, har utviklet en rekke gratis kurs både i radio og tv-produksjon. BBC´s filosofi i dette tilfellet er at de allerede har fått betaling av lisensbetalerne. I bunnen ligger nok at almenheten og BBC selv på lang sikt er tjent med det.

Sosiale medier, tenk gjerne blogger eller Facebook, egner seg utmerket som plattform for E-læring. Det handler om å kunne knytte seg til en gruppe, eller kanskje skal vi kalle det en klasse. Der kan elev og lærer sende meldinger og be om respons på oppgaver. Selvsagt må en passe på sikkerhet rundt sertifisering, eksamen altså.

Dagens unge blir fort skolelei, og det er kanskje fordi de unge praktiserer en ny måte å tilegne seg kunnskapen på som er raskere enn skoleverket kan tilby. Kunnskapen finner de online, den er bare et par tastetrykk unna. Wikipedia, Google Translator og Youtube er eksempler på kunnskapsbaser laget for og av brukere etter deres behov til enhver tid.

I morgen reiser jeg altså på kongress for næringsliv, offentlige etater og akademiske institusjoner for å lære og diskutere digital læring. Det blir skikkelig spennende. For meg som tradisjonell formidler i radio/ tv / nett, er dette nytt og spennende. Hvis bransjen styrer dette i en konstruktiv og «non-profit» retning, kan vi forandre livet for mange i fremtiden. Kunnskap er makt, men først og fremst gir kunnskap muligheter.