Vi blir 16 stykker som frister skjebnen. Jeg er kanskje blåøyd, og tenker at dette kan bli en snakkis eller blogg i etterkant.Vi får utdelt fine suiter med dobbeltsenger og all inclusive. På rommet er det fristelser som champagne og øl samt fruktfat og sjokolade. I oppholdsrommet utenfor er det dessuten mer drikke, og snaks, kaker og kaffe. Det står ikke på bevertningen. Jeg spør en av de ansatte med gullstriper om han gruer seg til natten. Han svarer: Nei, men det er inmari irriterende å være ombord.
Jeg er budd på å dokumentere mest mulig av livet om bord og om stormen på min iPhone. Som Bloggerguy må jeg vel det. Selv om DFDS reklamerer med Free Internet på toppdekket, viser det seg å være en mild overdrivelse. Der ér internett, men video eller stills blir effektivt stoppet på vei til Facebook og bloggen. Jeg har derfor slått sammen videosnuttene og lastet dem opp i etterkant via Youtube.
Colorline går ut noen timer før oss og vi ser på Maritim Taffic -appen på telefonen at den gjør 22 knop ut fjorden. Det er interessant fordi den er oppgitt til å ha maks hastighet på 21,2 knop... og nå 22 i kuling motvind. Den har det travelt med å komme stormen i forkjøpet, eller komme i ly av Danmark før det braker værst. Vi får med oss at de mindre fergene langs sørlandskysten blir innstilt, Kristiansand - Hirtshals, Larvik - Hirtshals, m.fl. Stormen heter Emil og svenskene på twitter spør hvorfor Norge skal kalle opp alle stormene. For meg er det det samme hva de heter.
Vi er i fart. Snart blir dørene ut stengt. Røykerne mister altså en siste mulighet for å få innhalert giften. Sjøsjuketabelettene blir inntatt av alle våre. Det uler stygt i dørsprekkene. Via appen Barometer for iPhone, leser vi et trykk på 963 hektopascal. Terje forteller i videoen over, hva det betyr. Vi spiser vår buffé. Maten står rolig, men haugen med asjetter svaier. Servitrisa kommer og heller vann på duken vår for at glassene skal bli stående lenger. Etterpå blir festdeltakerne liksom bare borte.
Terje og jeg er sist i seng. Klokka er bare litt over 10. Jeg sikrer stettglassene, fruktfatet og andre løse skarpe gjenstander. Toalettmappa går ned i vaskekommen. Stålampa lar jeg stå oppreist med den tanken at hvis den faller i løpet av natten, er jeg med på noe ekstraordinært.
Jeg sovner ikke, men blir liggende å lure på om jeg kan bli kastet ut av senga.. dobbeltsenga. Jeg legger meg inn mot midten og sprer ut armer og ben. Jeg finner ei pute og legger på hver side. Jeg hører etter hvert tunge slaglyder utenfor og over meg som om det er løse kraner eller livbåter som slenger mot båtsida. Senere finner jeg ut at det blant annet er benker og stoler på soldekket over lugaren min i 12. etasje som ikke er sikret. Klokken halv ett går stålampa over ende. Da må jeg opp og gi en status på telefonen. Etter halv 2 en gang blir bølgene snillere. Vi er sør for Skagen og bølgehøyden reduseres.
En kar med enda flere gule striper forteller oss dagen derpå at de målte 35 sekundmeter på broa. Det er ikke storm. Det er orkan. Bølgene var på 7-8 meter. De måles fra midten og opp. Jeg vet at dette ikke høres mye ut for de som har opplevd stormene Dagmar og Berit i nord- og vest- Norge, men dette er særs uvant her. Status er videre at en av besetningen har blitt kastet over ende samt en av mine kollegaer har slått øyet etter at hun prøvde å toalettere midt i natten. Noe arvegods i form av jentepynt er blitt borte i rullingen og mye glass er knust.
Returen fra den yndige men forblåste byen, går rolig for seg. Vi spiser et herlig måltid og det blir nok en gang en tidlig kveld. Jeg tar noen bilder i baren og noen under innseglingen til tigerstaden, Oslo. Jeg morer meg med appen HDR-Pro. Den prøver å ta vare på både høylys og lavlys ved å ta to bilder og regne på det beste i begge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar