Mere rart i Jerusalem og Betlehem

Portene har navn etter hvor de peker. Jeg går inn Damaskusporten. Jeg har fått i oppdrag av kona mi Anne at jeg skal skaffe to sauer til julekrybba vår. Noen har spist opp sauene ?! Jeg er på jakt ette Via Dolerosa for det er en god idè å ha sauer fra den gata Jesus gikk med korset. Det skal vise seg at det er mest kremmere der i dag. De er så pågende at jeg gir opp men går inn i en suvenirbutikk i den muslimske delen. "Ja, han har sauer", men leter lenge under benker og bakerst i skap. han finner tre forskjellige både i utførelse og størrelse. Men jeg skal få dem særs billig da han vil slutte å selge sauer, eller julekrybber tolker jeg da... Hva betyr det? Tilspisser klimaet seg i gamlebyen, eller er han bare en lur gammel kremmer?

Jeg vil se mer av muren. Jeg ber om et bilde ser jeg ser den slynge seg gjennom landskapet. Vi reiser ut mot Betlehemsmarkene. Det har skjedd litt av hvert siden Jesu tid. Muren bl. annet, og en del utbygging. Utbyggingen står slitte i dag. Det er stopp en stund mens det forhandles i Washington om hvor muren skal gå... om fred i midtøsten? Men jeg ser at mye står på spill og mye må rives av setlerviksomhet. Jeg lærer at en setler er en som bor på okupert område av politiske grunner.

Det er dagen før siste fredagen i Ramadan. tusenvis av mennesker strømmer til Jerusalem. Også fra Betlehem kommer de i strie strømmer, men isralittene har stegt veien. kun sånne som oss, eller de med gule skilter kan passere. Muslimen må gjennom en smal port. Den besøker vi.

Store og små klager kan du bringe frem for gud i dine bønner. Det er sikkert godt for jødene å ha en muren å klage ved. Nå har jeg ikke lest meg opp på den historiske og religiøse bakgrunnen for muren, men det ser litt rart ut, eller hva?

Gaza

Det er spesielt å være i Gaza, eller på Gazastripa som det heter . Stripa er tettere befolket enn Hong Kong, får jeg vite. Det er internt fordrevne flyktninger her, men det ser ikke ut som de leirene jeg har sett før. Folk er stuet sammen i de få leilighetne som stå igjen etter bombingen for to årsiden. videoen under har en slags rekkefølge nedenfra .

Det var alvorlig strengt og selvfølgelig med filmforbud på Israelsk side. Men nå har vi fått gjort det vi skal og jeg tar sjangsen på å tøyse litt med videoblogging i emigrasjonen på palestinsk side. Det gikk veldig bra.

De sier det fortsatt kan finnes blindgjengere. 2 år etter? Ups, da gjelder det å trø varsomt. Vi er i et område mot kanten av den ikke sonen ingen skal bevege seg i. I alle fall ikke palestinere. Ikke desto mindre så jeg at noen med fare for å bli skutt, hadde plassert det palestinske flagget midt inne i "døsonen" for å provosere Israel.

Koridoren over døsonen er lang og jeg har grudd meg til å bære alt videoutstyret. Men et par palestiner tjener til livets opphold ved å trille eller bære for oss. Godt koridoren er godt or noe. Men det er ikke mange som kommer over grensen denne morgene. Det var oss og en par hjelpearbeidere, så fett er det nok ikke.

Andre dagen på Gazastripa får vi høre at situasjonen tilspisser seg i forhold til forhandlingene med israel. hamas har gjort flere forsøk de siste par døgnene for å punktere fredsprosessen.

Regjeringskvartalet er i ruiner og pussig nok er det noe av det siste som rives. Kanskje er det fordi det skal stå som et monument over tragedien slik at folk skal og minnes hvordan Israels herjinger i 2008 så ut. ( Som om det er lett å glemme, liksom..!)

Israel.....

Vi er med Tv-aksjonen i Jersualem. Målet er å komme inn på Gazastripa i morgen, men det skal vise seg å bli vrient. Vi må nemlig ha pressekort fra Israel.

Ja her har jeg delt opp litt. Saken er at vi fikk ikke dette pressekortet den morgenen. Vi ble avvist. Ansvarlige for å utstede sånt kort, hadde fått present av sin mann på brullupsdagen deres og reist på cruise. Dermed ble kontoret sengt.

Men med iherdig hjelp fra NRK`s Sidsel Wold i Jerusalem ble det til at de ville ta imot oss og noen andre kunne skrive pressekort.

Kryssingen ved Erez var et eventyr. "Du tror det ikke ør du får se det."Vel inne i Gaza,

Vel inne i Gaza tar Dan oss videre med noen betraktninger.

Soundslides fra Masisi

Greier jeg å forstå hvordan det er å være flyktning? Nei, men jeg var i Masisi i Kongo for Tv-aksjonen og jeg prøver. Jeg fant denne sangen av Oi Va Voi som handler om empati. Videre har jeg lagt til noen bilder av barn og voksne og plassen med flyktningeleirene. Som du ser er det vakkert der og det absurde er at de som bor der ikke kan ta del i den fruktbare jorda. De lever på fremmed manns land. De er fordrevet i eget land og fra nabolandet på grunn av en krig mellom de som vil kontrollere ressursene i området. Flyktninghjelpen hjelper med tak over hodet, juridisk hjel mm.

Papirkaos i Dadaab.

Det er ikke bare lett å få gjort en jobb i Dadaab. I tillegg til medvirkende må vi forholde oss til politi, omvisere, portvakter og ikke minst de lokale myndigheter. Jeg har satt sammen noen klipp fra mobiltelefonen for å vise hva jeg tenker på.