NRK Sommer 2015

Jeg er på NRK´s sommerbåt i tre uker og jobber med sosiale medier. Jeg prøver blant annet å bruke Storehouse inn på Facebook. Her  eer dronevideoer fra de første havnene. Videoene er skutt med DJi3 , lagt  inn i NRK kvalitet på server, så redigert på min Macbook til mp4 filer. Disse er så tatt  inn i iPad  og publisert. Jeg er redd det gikk for mye ut over videokvaliteten.

Storehouse samples

iPad boom.

Hva skjerá. Det er solgt 25 millioner iPad så langt, og i løpet av året vil salget ha doblet seg sier http://gigaom.com Hvorfor?

Den er liten nok til å dra på støtt, og har samme funksjonalitet som både PC og smarttelefonen. Den er alltid på nett.

De mange med iPhone og andre smarttelefoner får brukt sine favoritt-apper. I dag finnes det over 500.000 programmer bare til iPhone og i tillegg varianter med bedre oppløsning til nettbrettet. Appene koster sjelden mere enn en iskrem.

iPad-den kan videre bli din personlige TV fordi Tv-stasjonenene av en viss størrelse lager apper og dermed en direkt tilgang til kanalen. Og de inviterer ikke bare for titting, men også for chat, tilbakemeldinger, spill etc. Her kombineres sosiale medier med innholdet i programmene. Det enkelte program lager også sine apper eller spesialsydde sider for lesebrett. Eksempler er Hurtigruta og Tour De France. VM på ski i Oslo kunne ha vært et eksempel, men de utnyttet ikke potensialet og lot det bli med enveis informasjon (om jeg ikke husker feil). Hurtigruta minutt for minutt fikk i mitt hode betydelig merverdi gjennom chatten på Twitter og Facebook.

I nær fremtid regner jeg med at programkonseptene på TV bygges rundt publikums direkte tilbakemeldinger fra sofakroken. Hva med et sjekke-program-konsept? Levende bilder fra publikum er også mulig, men forhåpentligvis legges det opp til siling.

Via iPad eller andre lesebrett, vil vi venne oss til å fjernstyre media. Det finnes i dag ikke bare Apple TV som en mediahub i stua, men en rekke løsninger også med stor harddisk /serverløsning. Det blir din personlige "cloud", sky, med innhold. Bilder, musikk, filmer og Tv-show. Apper med programguider lastes ned. iPad styrer det hele via trådløse nettverk, Wi Fi, i heimen. Også en eller flere PCer kan lett fjernstyres.

Vi kan ha ting lokalt på lesebrettet også. "Movie to Go". Via mediaadapter HDMI eller VGA, kan jeg spille direkte på storskjerm eller projektor, hvis det er det jeg vil.

Den ultimatte dings: Bare for et par år siden var bilderammen årets julepresent. Et par år før var det kanskje mp3 spiller. Lesebrettet, og i mitt tilfelle iPad, (som er så overlegen at inntil videre er det nærmest synonyme ord,) , er altså en sammenslåing av alt dette og mye mere til.

Hva bruker jeg ikke iPadden til? Jeg koker fortsatt ikke poteter på den, eller rister brøskiver.(morsomt). Videre er den dårlig på video av typen Flash. Her tilpasser bransjen seg etter Apple, ser det ut til. Apple og Adobe er ikke akkurat bestevenner. Resten av bransjen går over til html5 standarden som den støtter. .

Ja og så skriver jeg fortsatt raskere med ordentlig tastatur, som nå.

Video editing on iPhone

Jeg har gjort en rask vurdering av noen apper for videoredigering på iPhone . Iphone´s kamerarull har enkel redigerer ved at en kan dele opp orignalfilen i nye småsnutter. Dette gjøres ved jusering i endene. Så lagres klippet som nye klipp Det er lurt å ha litt tamp i for- og bakkant av opptaket.

Splice funker godt til å slå sammen klippene. Filstørrelsen ser ut til å bibeholdes gjennom denne flyten. Velg rett rekkefølge med en
gang selv om det går greit å bytte rekkefølge i programmet. Ungå effekter og overganger. Tillater lydpålegg / kommentar men det er begrense kontroll med nivåene så langt jeg ser det nå. Det har vært et problemet at Slice har krasjet under sluttrendering, men det skal nå i siste oppgradering være fikset. Den er "nondestructive".

I-movie (bildet til høyre), er rimelig anderledes både fordi du får opp filmstriper ved valg av nye klipp, og fordi funksjonene baserer seg på å dra med fingeren samt risting på teleonen. Det blir for unøyaktig. Det virker liksom bare av og til. Det er for lite av det vi trenger og for mye knoting på å legge sammen og justere klipp. Justering av lydnivå er heller ikke bra.

Reeldirector virker mer "proff", men trimming eller splitting sliter da knappene ikke "tar trykkingen" min. Ved preview hakker videoen. Programmet sliter altså med prosesseringen ved avspilling.

1st. Video virker proff i betydningen at jeg finner funksjoner en app for redigering bør ha. Lydspaker, flere layers med lyd. Insert video. Vi velger først hva slags prosjekt vi skal jobbe med. Bilder, lyd eller video. Derretter må alle aktuelle klipp importeres i en slags bibliotek. Nå omkodes videoen.
Minus er at jeg ikke får lydmessig preview ved klipping. Det har ikke de andre heller. Til slutt lager jeg videoen via "render" funksjon og eksport til det interne biblioteket (kamerarull) Jeg kan sende videoen til Youtube. Men et viktig anliggende er at 9 sek. video har vokst fra 2,8 mega til 12,3 mega. Det er mye. 1 min blir da over 120 mega (tilsvarer 12 mbit/sek).

Konklusjon: Om vi skal sette sammen en video for senere å legge på kommentar (stk) og det haster med å få dette på "lufta", vil jeg bruke Splice etter justring i kamerarullens egen "editor". Har du ambisjoner om noe fancy og du vil ta ut videoen via PC eller Mac, lær deg 1st.Video. Den har for øvrig et lignende gresesnitt som "Vc Audio Pro" som er aktuell til ren lydredigering.

Bilder av byen i to kontinent

It`s a blessing

Det var ikke noen velsignelse for oss i hvert fall. men en opplevelse, ja. Vi holdt på å filme og en lokal kom å nappet meg i armen. de blir regn. Dere må avslutte snart. 2 minutter etter bøttet det ned.

Folk satt ut bøtter for å samle regnvann, og bøttene ble fulle. Her betales for vannet i tillegg til at det må bæres kronglete veier. Jeg så mange som stod i regnet med pinner og skjøv søpla ut i elvene som etter hvert dannet seg i gata. Turen tilbake til bilen når det værste hadde gitt seg var et eventur. Vi delvis hoppet over bekker og kloakk og faren for å skli med joggeskoene var stor. Jeg kunne ikke ta fram kamera før jeg var i bilen.

Winston som har møtt dronningen

Ja, av Norge. I 2007 i forbindelse med Tv-aksjonen tok han hånden til dronningen og leide henne ned i slummen og det norske folk fikk se hvordan Winston og storesøsteren bodde. Nå tre år etter har Tv-aksjonen vært der å sjekket åssen det går med gutten. Vi fant en granntante, som Winston kaller bestemor. Søsteren er død. Grandtanten er den eneste voksne igjen i familien. Hun er 40 år og har nå 12 barn. Ingen av dem er hennes egen. Men hun kaller en sin, fordi.." Han fant jeg". nyfødt med morkake og rester av navlestrengen. I rennestenen. Bestemor satser alt på Winston fordi "Han har møtt dronningen av Norge". han skal føre dem ut av Kibera og fattigdommen.

Det jeg er spent på i kveld er hva dronningen sa da vi viste henne opptakene fra bestemor og Winston. NRK hadde intervju på slottsgården i formiddag.

Skinnegang i Kibera

Folk strømmer inn og ut av slummen. Mange jobber langt unna. Tusenvis følger jernbanesporet fordi det er lett å gå her. Det mangler veier i Kibera. Mellom husene er det snaue meteren med grøft i midten. Jeg ser et yrende liv. Det selges brukte ting. Jeg ser ikke at det kjøpes stort, men business er det nok, ellers hadde de ikke stått der hele dagen. Jeg ser unger i skoleuniformer og de som bare leker og jeg ser løshunder. Rundt jernbanelinja er det søppel, masse. Jernbaneskinna er opphøyet i landskapet slik at den også er et bra utsiktspunkt for bildene mine. Winston som vi er blitt kjent med, liker å gå hit om kvelden bare for å se utover blikktakene. Er man født og oppvokst her er det fint på et vis, men han drømmer om å bo et annet sted.

Så kommer plutselig toget. Det dundrer forbi, og jeg blir brått klar over at linja faktisk er i bruk. Her har de ikke akkurat brukt penger på sikring. Blindpassasjerer henger på utsiden.

Kollega Jørn, som har vært på jernbanemusèet i Nairobi, forteller at det ikke var noe by her før engelskmennene bygde jernbanen ved forrige århundreskifte.

Brittene ville kontrollere vannet i Nilen og altså måtte de kolonialisere Uganda med Victoriasjøen og Nilens viktigste opphav. Nairobi ble et depò før linja skulle bygget over fjellet og "The Rift Valley" mot Uganda.

Jeg har funnet fram en blues denne gang og viser her bilder fra et stykke jernbane gjennom Kibera.

Dagen før dagen og en gal drosjesjåfør

Det er dagen før siste fredagen i Ramadan. Tusenvis av muslimer skal til Al Aqsa, moskeen i Jerusalems gamleby. Drosjesjæføren skal ta oss tilbake til hotellet. Jeg spør ham om han er muslim selv. Ja, men en moderne en sier han. Han ligger i køen og vrenger Usving.... Jeg slår på kamera.


Vel hjemme på hotellet ber jeg om kvittering. Han blar gjennom gamle kvitteringer for hans egne motatte tjenester, og lurer på om denne er OK. Den lyder på 250 Shekel. (5 ganger beløpet vi må betale)

Mere rart i Jerusalem og Betlehem

Portene har navn etter hvor de peker. Jeg går inn Damaskusporten. Jeg har fått i oppdrag av kona mi Anne at jeg skal skaffe to sauer til julekrybba vår. Noen har spist opp sauene ?! Jeg er på jakt ette Via Dolerosa for det er en god idè å ha sauer fra den gata Jesus gikk med korset. Det skal vise seg at det er mest kremmere der i dag. De er så pågende at jeg gir opp men går inn i en suvenirbutikk i den muslimske delen. "Ja, han har sauer", men leter lenge under benker og bakerst i skap. han finner tre forskjellige både i utførelse og størrelse. Men jeg skal få dem særs billig da han vil slutte å selge sauer, eller julekrybber tolker jeg da... Hva betyr det? Tilspisser klimaet seg i gamlebyen, eller er han bare en lur gammel kremmer?

Jeg vil se mer av muren. Jeg ber om et bilde ser jeg ser den slynge seg gjennom landskapet. Vi reiser ut mot Betlehemsmarkene. Det har skjedd litt av hvert siden Jesu tid. Muren bl. annet, og en del utbygging. Utbyggingen står slitte i dag. Det er stopp en stund mens det forhandles i Washington om hvor muren skal gå... om fred i midtøsten? Men jeg ser at mye står på spill og mye må rives av setlerviksomhet. Jeg lærer at en setler er en som bor på okupert område av politiske grunner.

Det er dagen før siste fredagen i Ramadan. tusenvis av mennesker strømmer til Jerusalem. Også fra Betlehem kommer de i strie strømmer, men isralittene har stegt veien. kun sånne som oss, eller de med gule skilter kan passere. Muslimen må gjennom en smal port. Den besøker vi.

Store og små klager kan du bringe frem for gud i dine bønner. Det er sikkert godt for jødene å ha en muren å klage ved. Nå har jeg ikke lest meg opp på den historiske og religiøse bakgrunnen for muren, men det ser litt rart ut, eller hva?

Gaza

Det er spesielt å være i Gaza, eller på Gazastripa som det heter . Stripa er tettere befolket enn Hong Kong, får jeg vite. Det er internt fordrevne flyktninger her, men det ser ikke ut som de leirene jeg har sett før. Folk er stuet sammen i de få leilighetne som stå igjen etter bombingen for to årsiden. videoen under har en slags rekkefølge nedenfra .

Det var alvorlig strengt og selvfølgelig med filmforbud på Israelsk side. Men nå har vi fått gjort det vi skal og jeg tar sjangsen på å tøyse litt med videoblogging i emigrasjonen på palestinsk side. Det gikk veldig bra.

De sier det fortsatt kan finnes blindgjengere. 2 år etter? Ups, da gjelder det å trø varsomt. Vi er i et område mot kanten av den ikke sonen ingen skal bevege seg i. I alle fall ikke palestinere. Ikke desto mindre så jeg at noen med fare for å bli skutt, hadde plassert det palestinske flagget midt inne i "døsonen" for å provosere Israel.

Koridoren over døsonen er lang og jeg har grudd meg til å bære alt videoutstyret. Men et par palestiner tjener til livets opphold ved å trille eller bære for oss. Godt koridoren er godt or noe. Men det er ikke mange som kommer over grensen denne morgene. Det var oss og en par hjelpearbeidere, så fett er det nok ikke.

Andre dagen på Gazastripa får vi høre at situasjonen tilspisser seg i forhold til forhandlingene med israel. hamas har gjort flere forsøk de siste par døgnene for å punktere fredsprosessen.

Regjeringskvartalet er i ruiner og pussig nok er det noe av det siste som rives. Kanskje er det fordi det skal stå som et monument over tragedien slik at folk skal og minnes hvordan Israels herjinger i 2008 så ut. ( Som om det er lett å glemme, liksom..!)

Israel.....

Vi er med Tv-aksjonen i Jersualem. Målet er å komme inn på Gazastripa i morgen, men det skal vise seg å bli vrient. Vi må nemlig ha pressekort fra Israel.

Ja her har jeg delt opp litt. Saken er at vi fikk ikke dette pressekortet den morgenen. Vi ble avvist. Ansvarlige for å utstede sånt kort, hadde fått present av sin mann på brullupsdagen deres og reist på cruise. Dermed ble kontoret sengt.

Men med iherdig hjelp fra NRK`s Sidsel Wold i Jerusalem ble det til at de ville ta imot oss og noen andre kunne skrive pressekort.

Kryssingen ved Erez var et eventyr. "Du tror det ikke ør du får se det."Vel inne i Gaza,

Vel inne i Gaza tar Dan oss videre med noen betraktninger.

Soundslides fra Masisi

Greier jeg å forstå hvordan det er å være flyktning? Nei, men jeg var i Masisi i Kongo for Tv-aksjonen og jeg prøver. Jeg fant denne sangen av Oi Va Voi som handler om empati. Videre har jeg lagt til noen bilder av barn og voksne og plassen med flyktningeleirene. Som du ser er det vakkert der og det absurde er at de som bor der ikke kan ta del i den fruktbare jorda. De lever på fremmed manns land. De er fordrevet i eget land og fra nabolandet på grunn av en krig mellom de som vil kontrollere ressursene i området. Flyktninghjelpen hjelper med tak over hodet, juridisk hjel mm.

HytteTv i 20 år

I 1990 var jeg på studietur til USA og Canada. Jeg og en kollega besøkte Society of Motion Picture and Television Engineers (SMPTE) i Toronto. Temaet var "Multimedia" eller mer tydelig fokus: Hva gjør databransjen som ligner TV. Dette er en digresjon. men interessant nok..., kanskje mer i en annen blogg. Som en del av programmet var det lagt inn et besøk hos Canadian Broadcasting Corporation (CBC). De oppfordret til å legge igjen visittkort og ved det, bli med i loddtrekning av en Sony TV.Etter at jeg var vel hjemme, fikk jeg en mail, eller kan det ha vært fax, (dette er jo tross alt 20 år siden), fra Sony i Canada. "Du har vunnet en 14" TV. Gleden var kortvarig. Hvor kjekt er det med en premie i NTSC eller kanskje SECAM (henholdsvis Amerikansk og Fransk TV-system)? Dessuten tilkommer frakt fra andre sida av kloden, trodde jeg.
Etter å ha summet meg noen dager, besvarte jeg henvendelsen og fikk svar at jeg kunne ta kontakt med min lokale/nasjonale Sony importør. Det gjorde jeg. De gratulerte meg, men hadde ikke hørt noe om saken. En måned etter fikk jeg ny beskjed fra Sony på Kaldbakken med spørsmål om jeg kunne komme å hente en TV. De tok ikke inn 14" til Norge, om jeg ville ta til takke med 21" Triniton, Stereo, Fjernkontroll etc? Topp sak. Utsalgspris 8600,-kr. (Bilde 2)De hadde funnet fram stills-kamera for å dokumentere for Sony Canada at dette gikk rett for seg. Dessuten var Sony Norge veldig glad for å kunne høyne størrelse og kvalitet når de ikke selv betalte, men kunne sende regninga ut av landet.
Nå hadde jeg jo TV, så denne havnet på hytta. Vi skulle ikke ha TV på hytta, det var idèen, men den idèen var allerede brutt da ungene hadde forlangt barneTv.... en sort/hvitt, gul plast/tv stod i en krok allerede. ( Se bilde1)
Premien havnet nå sentralt på hytta, Antenne på taket ble anrettet, og nå har det gått 20 år. Den har stått der sommer som vinter, (og vi fyrer ikke når vi ikke er der). Den virker suverent fortsatt, men bildet har som dere vet krympet ( 16:9 ), og RiksTv har gjort sitt inntog. I dag bar jeg den ut på verandaen etter dagstilbud på Lefdal. Nykomlingen heter Saga, er 37" og kostet meg 2490,- kr. Jeg må bestemme meg om dette er det jeg vil innen 30 dager. Og om dette er vår nye hytteTv, kan jeg aldri tenke meg at den varer 20 år. Det er nå så, men jeg ser nå, (bilde 3) at 16:9 formatet ikke er direkte hyttevennlig. Den konkurerer liksom med peisen om noe.

Litt om menyer og litt øl i et fremmed land

På vill jakt etter iPad

og jeg var ikke alene....
Jeg er på oppdrag i New York og det ny iPhone har nettopp sluppet. Jeg besøker Apple Store i 5.Avenue i New York og har pengene klar, men akk.

Og utenfor tar vi denne wrap-upen

Hvordan avlede barn i Afrika

Vi er i flyktningeleir utenfor Goma i Kongo, og her viser Christina hvordan en lettest avleder barna slik at fotografen får jobbe i fred.

Plastposer og Afrika

Jeg har tidligere snakket om rester av plastikkposer som flyter overalt og som sauene spiser. Det var i Niger. Sauer spiser alt de kommer over. I Rwanda er det forbudt med plastposer. Det kan bli et problem for meg. Vi er på vei fra Kigali, hovedstaden i Rwanda, til Goma rett over grensen til Kongo.

Sony Vegas oversikt

Jeg kom over en grundig oversikt over Sony Vegas funksjoner og arbeidsområder skrevet av en som kaller seg Magoz på en tjeneste som heter Scibd på nettet. Innlegget er gammelt fra 2004 og Vegas 4, men den gir allivel en oversikt og forståelse av dagens versjon, som er 9.
"Released in the public domain February 2004. Compiled by Magnus Helander magnus@modernafilmer.se"
Forøvrig om du trenger en nybegynnerhjelp , nærmest for å komme i gang med Vegas så gå til Videojournalist .no/blog

Ansiktsgjenkjenning på nytt VJ kamera fra Canon

XF 305 heter nykommeren som slippes i markedet i juni, men jeg fikk sjangsen til å kikke på dette kameraet i en ganske kort stund. Og det har ansiktsgjenkjenning. Jeg setter kamera i autofokus og peker på min kollega. Da omfokuserer det og rammer inn persjonen. Når jeg har to personer i bildet rammer den inn begge. Jeg antar at kamera gjør et kompromi. En annen nyhet er at sideskjermen lar seg skyve ut på begge sider. For videojournalistister har det vært ugreit å sette opp folk mot hverandre. Alle blir sittende med nesa pekende fra høyre mot venstre i bildet. Kamera har såkaldt full HD, 1920 * 1080 og tar opp i 50 Mbit /sek på 2 CF kort. Det er billig opptaksmedium i forhold til konkurrentene som bruker SXS og P2 brikker. En nyhet er at endingen i filene er .mxf. MXF er en "wrapper" og på dette kameraet brukes Mpeg2 koding i 4:2:2 sampling. MXF kan i prinsippet inneholde hva som helst .... omtrent som .mov og .avi. Men MXF er en standarisert innpakking som tillater metadata (data om videoene, opphavsrett, f. eks) NRK oppbevarer nå alt av video i sin "Programbank" i nettopp .MXF.
Canon sikter nok med dette kamera mot videojournalister med foto/teknisk innsikt og produksjonsmiljø i ryggen. Der er "BNC" plugger på siden, SDI, Gen Lock og TC inn/ut. Der er flere proffe kontrollfuksjoner, peaking, waveform-meter, vector scop. Utgangenwe jeg finner er komponentsignal, SDI, HDMI og USB. Jeg greide å laste inn klipp i Final Cut Pro via "XDCAM Transfere" men hvordan jeg kan nyttegjøre meg MXF og metadata videre i produksjopnen, vet jeg ikke nå. Kameraet må vel komme i handelen først.
Størrelsen og vekten er ikke avskrekkende. I forhold til Z5 og Z7 fra Sonys HDV produksjonslinje, blir dette kamera bare ubetydelig tyngre, men det er mindre enn EX3 som kvalitetsmessig er nærmere å sammenligne med.
Jeg misliker at fokusmarkeringen (i meter) er plassert under et deksel og ikke er mulig å se uten å legge hodet godt på skakke. Det er forøvrig det samme på EX 1 og 3 fra Sony. Dette løser jeg med gaffatape og penn. Etterhvert tror jeg kamera vil bli betydelig omtalt. VJ kamera fra Canon har vel ikke solgt spesielt bra i Norge så langt, men jeg tror det vil løsne med dette produktet. Forløperne A1 og H1 har solgt riktig bra i USA. Jeg ser at kameraet averteres for 8000$ og lillebrorer XF 300 for 6000$ Den mangler utgangen med SDI