Banak, en utpost mot nord

Jeg er stuet sammen med 40 andre på Widerøs Dash2 til Lakselv. De fleste her er grønt uniformerte. De henger med hodet og sikler. Permisjon med familie og kjærester setter spor. Nå skal de inn i ødemarka for å tjene landet. Tanken om at de gjør dette for meg og kommende generasjoners sikkerhet i Norge, synes absurd.
Vi er halvannen time forsinket. Vinterlandet Norge har fått snøfall og er som vanlig  ikke budd på dette i oktober. Er der noen buss som venter?
Fra høyttaleren kommer kapteinen med beskjed:
- Vi har prøvd å få kontakt med busselskapet, men ikke fått svar.

Dette er dagens andre og siste flygning til flyplassen ved havet og  "verdens ende". Jeg har i friskt minne en annen gang  jeg skulle til Karasjok. Da jeg ankom Banak Lufthavn Lakselv opplevde jeg at lysene ble slukket bak meg på hele flyplassen og jeg fant  meg selv alene i sammen med  en svensk lege som heller  ikke ante hvordan man kom seg  inn på vidda. Den gang endte det med drosje pålydende et firesifret  tall.

Det er mørkt når hjulene treffer bakken og soldatene velter seg opp i setet . Inne i terminalen samles vi rundt  bagasjebeltet og jeg syns det tar en liten evighet før noe skjer. De kamuflerte grønne bagene  kommer til syne. Hva den kamuflasjefargen har her i snøen å gjøre, aner jeg ikke, men forsvaret vet nok best. Til slutt kommer aluminiumskasse mi til syne.
Jeg lusker ut i snøen. Ingen buss. Det vil si jeg ser den ikke med  det samme.
Sjåføren har ikke tatt seg  bryderiet  i å kjøre  inn til terminalen. Jeg får  hjelp av to sivilkledde i samme situasjon.
-Det er den borte på jordet der.
Vi er tre som løser billett. Første stopp Karasjok. Dit er det sju mil.

Om å hakke grønnsaker ...

..eller skal jeg heller si hakke opp en film.
 Jeg er på kurs i London og treffer folk som vil lære å lage video. De ser behovet for video på websider eller i profilering av bedriftene sine. Vi er 10 folk på kurset. En er fra UNHCR (FNs arbeide for  flykninger) stasjonert i Nairobi og en jobber med data for bedrifter, hva nå det måtte være i disse dager. Et par har jobbet som produsere og en i BBC. Jeg er her for å lære pedagogikken til Michael Rosenblum og Lisa Lambden. Han har nettopp skrevet boken iPhone Millionaire og de står bak en rekke suksesser som Current TV, Travel Channel og New York Video School.

Om å hakke grønnsaker...
Ta først et nærbilde av hendene, så av ansiktet, så "over the sholder", så oversiktsbilde og til slutt et sideskudd. Det er det.5 bilder.
Tell til 10 for hvert bilde
Absolutt ikke rør kamera

Hvis du blir sendt til Afganistan og det er en demonstrasjon av våpen. Hva gjør du? Svar: Det samme
Du blir sendt til Firenze til en som håndlager sko.... Du må gjøre det samme.
Aldri intervju noen... (Han mener oppstilt, eller sitting down.) Still spørsmålene som må besvares underveis.
Det kalles sound bytes.
Jeg er fullverdig kursdeltaker og  gjør de to øvelsene som hører med i kurset. Kurset stiller med HDV kamera, men et par deltakere bruker  DSLR kamera. Jeg bruker kun iPhonen. Det er interessant å se hva som er mulig å få til. Alle lærer å redigere på Final Cut X. For profesjonelle som meg og har en drøss referanser, er det en stor utfordring, men jeg skjønner at den er enkel for de som ikke har sett videoredigering tidligere. Programvaren har såkalt Sticky Timelime og du nærmest bare kaster på de bitene du vil ha  med av råstoffet. Den grunnleggende opplæringen av Final Cut som vi trenger for øvelsen, går unna på en times tid.
Rammen for  kurset er:
Dag 1: Grunnleggende  kameraopplæring. Ut å skyte en sak
Dag 2: Lære å redigere, samt redigere saken. Deretter evaluering.
Dag:3: Her  mister  vi halve gjengen, men nye kommer til. Denne modulen kalles avansert Video training.
      Vi lærer om videofortellingens dramaturgi. Deretter om rettigheter og å gjøre skriftlige avtaler .
      Så øvelse. Jeg filmer også nå med iPhone. Vi begynner så å redigere
Dag4: Redigering. En forelesning om lydarbeide og deretter ferdigstillelse av mesterverkene. Evaluering.

Oppsummering: Ved  å følge de enkle rådene som gis på kurset greier alle å levere forståelige saker  etter  2-4 dagers  kurs. Imponerende egentlig.
Under her kan du se hvordan jeg løste oppgaven dag tre.

EOS 7 in video mode

This is my first try with video on EOS 7. I have seen great shots with EOS full format cameras, but I have got hold of EOS 7 witch has a 1,26x Crop factor compared with "fullformat" ref. EOS 5 Mk2. I found it difficult in action filming, real situations happening there and then. Working with tripod and "beatushoots" was OK. But I think that I can get some of the same look (Depth of field) on f.ex. Sony EX 3 camera on low stop using filter and may be negative gain. See this my tryout, a video in low sun and some fog by the seeside of Bosphorus.


See this articl about: Using Depth of Field For Storytelling
and Top 10 Tips for Making DSLR Post A Lot Easier

Kul bomtur.

Jeg skulle ut å filme for Tv-aksjonen og 330 skvadronen på Ørlandet stilte opp for oss da de skulle øve uansett. Jeg og min reporter-kollega skulle fires ned på en snal brygge ved Kjeungskær fyr. Hun skulle innhente penger med bøssa si hos eventuelle folk der. (Gaggen er at vi samler inn i alle norske hus.) Etterpå skulle vi ned på dekk på nordgående hurtigrute mens velbeslotte passasjerer higer etter å gi penger til det gode formålet.

På videoen kan du se undertegnede på hodet (men med Jofa ishockey-hjelm) ut i løse lufta. Jeg prøvde filme på vei ned, men i den sterke vinden ble jeg veivet rundt i ring. Jeg har en løkke under armene og sjønner at om jeg løfter de opp, faller jeg i vannet. Om vaieren henger seg fast i noe vil den bli kuttet og resultatet er det samme. Derfor har vi fått på noe trangt og fryktelig varmt som kalles overlevelsesdrakter. Da jeg kom ned, veives det med armer og noen skriker "oppdrag". Det var den morroa. Reporter kom aldri etter. Jeg blir halt opp sammen med en redningsmann som hadde gått ned i forveien. Liv og helse er fortsatt viktigere enn fjernsyn og billige "gags". Men jeg var en erfaring rikere.

GoPro camera.

Jeg fikk det i hendene i dag. Lite og søtt. I reklamen presenteres det som et produkt for ekstremsport. Jeg driver ikke akkurat med det, men når du ser videoen under er det kanskje noen likhetstrekk. Først prøvde jeg stillsfunksjonen. Linsa er sannelig vid. Se bildet.

Da jeg skulle hjem fra jobb med mopeden min, valgte jeg å feste det med sugekopp på skjermen foran. Jeg satt det i 1080*1920 progressiv, 25 bilders modus og antok at automatikken fiksa det meste. Det gjorde den, men det er solnedgang i ryggen og etter hvert gjør skyggene at det blir litt støy. Du ser det gjennom skogen. Jeg kjører normalt ikke i skogen, men i dag filmet jeg jo og jeg håpet på en vidvinklet effekt med trær som farer forbi. Den effekten hadde nok blitt bedre med en forgrunn. Det tenker jeg på neste gang.

Nå blir det litt kjedelig å se 15 minutter uten klipping, så jeg har tidsforkortet med et par klipp, og så "speeder" jeg opp 3-5 ganger. Det gjør at kjøringen kan virke hassard, men jeg er en forsiktig mopedist og tar ingen sjanser... lover.

GoPro trenger altså en del lys, men ellers imponerer det. Det virker som kontrasten / gammakurven er rimelig bratt, men det er jo tøfft nok det også, til sitt bruk.

Redigeringsmesig hadde ikke Mac-en min noen problemer med å se filene uten noen ekstra driver. Formatet på minnebrikken er AVCHD, så for å få best mulig kvalitet, pakket jeg filene om til Apple Pro Res 4:2:2 ved å bruke gratisprogrammet MPEG Streamclip. Så gjorde jeg den enkle redigeringen i Final Cut og eksporterte til Youtube som Apple TV format (H.264 Mpeg4).

Jeg kommer sikkert tilbake med mere om Go Pro etter hvert når jeg har flere erfaringer..

It`s a blessing

Det var ikke noen velsignelse for oss i hvert fall. men en opplevelse, ja. Vi holdt på å filme og en lokal kom å nappet meg i armen. de blir regn. Dere må avslutte snart. 2 minutter etter bøttet det ned.

Folk satt ut bøtter for å samle regnvann, og bøttene ble fulle. Her betales for vannet i tillegg til at det må bæres kronglete veier. Jeg så mange som stod i regnet med pinner og skjøv søpla ut i elvene som etter hvert dannet seg i gata. Turen tilbake til bilen når det værste hadde gitt seg var et eventur. Vi delvis hoppet over bekker og kloakk og faren for å skli med joggeskoene var stor. Jeg kunne ikke ta fram kamera før jeg var i bilen.

Winston som har møtt dronningen

Ja, av Norge. I 2007 i forbindelse med Tv-aksjonen tok han hånden til dronningen og leide henne ned i slummen og det norske folk fikk se hvordan Winston og storesøsteren bodde. Nå tre år etter har Tv-aksjonen vært der å sjekket åssen det går med gutten. Vi fant en granntante, som Winston kaller bestemor. Søsteren er død. Grandtanten er den eneste voksne igjen i familien. Hun er 40 år og har nå 12 barn. Ingen av dem er hennes egen. Men hun kaller en sin, fordi.." Han fant jeg". nyfødt med morkake og rester av navlestrengen. I rennestenen. Bestemor satser alt på Winston fordi "Han har møtt dronningen av Norge". han skal føre dem ut av Kibera og fattigdommen.

Det jeg er spent på i kveld er hva dronningen sa da vi viste henne opptakene fra bestemor og Winston. NRK hadde intervju på slottsgården i formiddag.

Skinnegang i Kibera

Folk strømmer inn og ut av slummen. Mange jobber langt unna. Tusenvis følger jernbanesporet fordi det er lett å gå her. Det mangler veier i Kibera. Mellom husene er det snaue meteren med grøft i midten. Jeg ser et yrende liv. Det selges brukte ting. Jeg ser ikke at det kjøpes stort, men business er det nok, ellers hadde de ikke stått der hele dagen. Jeg ser unger i skoleuniformer og de som bare leker og jeg ser løshunder. Rundt jernbanelinja er det søppel, masse. Jernbaneskinna er opphøyet i landskapet slik at den også er et bra utsiktspunkt for bildene mine. Winston som vi er blitt kjent med, liker å gå hit om kvelden bare for å se utover blikktakene. Er man født og oppvokst her er det fint på et vis, men han drømmer om å bo et annet sted.

Så kommer plutselig toget. Det dundrer forbi, og jeg blir brått klar over at linja faktisk er i bruk. Her har de ikke akkurat brukt penger på sikring. Blindpassasjerer henger på utsiden.

Kollega Jørn, som har vært på jernbanemusèet i Nairobi, forteller at det ikke var noe by her før engelskmennene bygde jernbanen ved forrige århundreskifte.

Brittene ville kontrollere vannet i Nilen og altså måtte de kolonialisere Uganda med Victoriasjøen og Nilens viktigste opphav. Nairobi ble et depò før linja skulle bygget over fjellet og "The Rift Valley" mot Uganda.

Jeg har funnet fram en blues denne gang og viser her bilder fra et stykke jernbane gjennom Kibera.

Kibera, Afrikas største slum

Å lage fjernsyn i Kibera er rimelig vrient. Men med en "fikser" fikk vi pressekort, og med Unicef i ryggen samt to bevepnede vakter fra dipomatpolitiet, beveget vi oss inn . Det var et trist syn. (Og jeg har sett en del). jeg vil ikke skrive så mye, men bilder forteller som kjendt mer enn ord. derfor har jeg satt sammen noen snap-shots til musikk av Leeland. tears of the saint. Gudene gråter for Kibera.

Dagen før dagen og en gal drosjesjåfør

Det er dagen før siste fredagen i Ramadan. Tusenvis av muslimer skal til Al Aqsa, moskeen i Jerusalems gamleby. Drosjesjæføren skal ta oss tilbake til hotellet. Jeg spør ham om han er muslim selv. Ja, men en moderne en sier han. Han ligger i køen og vrenger Usving.... Jeg slår på kamera.


Vel hjemme på hotellet ber jeg om kvittering. Han blar gjennom gamle kvitteringer for hans egne motatte tjenester, og lurer på om denne er OK. Den lyder på 250 Shekel. (5 ganger beløpet vi må betale)

Mer lafting

Hvor kul er egentlig iPad?

Nå har jeg prøvd det nye vidundret i noen dager. Det er vel nå jeg bør gi en tilbakemelding, skuffelser og oppturer. Jeg er i utgangspunktet profesjonell Mac bruker, men har ikke tilegnet meg hverken iPhone eller -pod.
Jeg tenker i skrivende stund på at miniPcen i liten grad slo an i markedet. iPad-en er enda litt lettere og tynnere, men markedsmessig skulle det vel gå ut på ett. Vi snakker om en liten greie som er gjerrig på strøm og du kan surfe på internett med. Selvsagt kan du spille musikk og se video samt bilder på den. Dette kan jo en hver anstendig mobiltelefon i dag. Men så har det altså blitt laget små programmer, apps (applications) til Apple sine produkter...alt som begynner på i og fortsetter med stor bokstav. (Hvorfor?) På en måte tenker jeg at iPade er god om disse appsene fungerer godt. iPad har GPS og den er raskere enn mine Nokiatelefoner. Det gjør at programmer knyttet til bærbart bruk og sosiale medier fungerer særs fint.
Tastaturet er så langt ikke utstyrt med norske særegne bokstaver. Det gjør det vrient å blogge og henge med på f. eks Facebook. Også mailskriving blir dumt. Tastaturet kommer opp på skjærmen avhengig av behov i programmet. Enkelte applikasjoner for iPhone har faktisk eget tastatur og her er det æøå. Videre mangler tastaturet tab og piler for å bevege seg rundt i teksen. Alt i alt funker ikke tastaturet som et fullverdig tastatur, ikke for meg i hvert fall. Det finnes som ekstrautstyr, men da er vel noe av bærbarheten borte.
iPaden er raskt "oppe" og jeg surfer like raskt som på Mac-en. Jeg antar at hurtigheten bl. a. skyldes at iPad-den ikke multitasker. Bortsett fra at du kan spille musikk samtidig med andre ting, stenger den av, eller går i pause på det programmet du forlater.
At iPad kommer til å bli en suksess for Apple, er jeg ikke i tvil om. Alt Apple leverer er pr. def. hyperkult for de som er i den "menigheten". Og det må sies. Greiene virker, ... hver gang.
Største anliggende mot Apple, er att alt heter kjøpe. Du får ikke startet iPad før du har lagt igjen kontonummer og registrert deg hos Apple Store. Mye av tiden jeg har brukt på denne greia så langt, er til å shoppe rundt i butikken deres etter artige apps. iPad har så langt vært en tidstyv. For å illustrere kan jeg nevne at jeg lastet ned, (for FREE) applikasjonen Bubble Popper Free. Det viste seg å være 221 luftbobler, altså bobleplast av den typen en pakker varer inn i for at varen ikke skal gå i stykker. Boblene sprekker når jeg trykker på dem og lyden er samplet :) Etter å ha trykket alle 221 boblene, kommer det opp et identisk nytt ark med 221 bubler. Er det kult? Ja det er nok det.

Konklusjon:
iPad kommer til å slå an, ikke fordi den er så unik teknologisk, men for den er et stort smykke som eieren kan vifte med, og innimellom kan den også være nyttig fordi du ikke behøver å ha med deg stor-Macen eller PCen. Men norsk tastatur må komme snart. iPad har den den beste handtering av mail og kalender jeg har sett. Videre kan en lese bøker og blader på den. Egentlig var det vel der det startet, som en Kindle-knuser.
Jeg savner kamera, minnekortleser, USB port, brukerprofiler og ved surfing på nett vil ikke Adobes greier, Flash og .pdf, fungere. Dessuten må jeg ha en PC/Mac for å dra det hele i gang.

Plastposer og Afrika

Jeg har tidligere snakket om rester av plastikkposer som flyter overalt og som sauene spiser. Det var i Niger. Sauer spiser alt de kommer over. I Rwanda er det forbudt med plastposer. Det kan bli et problem for meg. Vi er på vei fra Kigali, hovedstaden i Rwanda, til Goma rett over grensen til Kongo.

TV med Youtube

Etter et kurs jeg holdt med 14 tommer 4:3 mono Tv, bestemte jeg meg for at dette ikke bare var gøy. TVer er jo så billige nå om dagen så sjefen sa ja eller i alle fall tja, og dagen derpå kunne jeg hente dette beistet i Sonys EX500 serie. Kollega Turid Homme på bildet erkjenner at 55 tommers eske er svær og TVen lige så. Men jeg begynte med å kurse Final Cut som er en software med mye detaljer og da var det perfekt.

Det nye med denne flatskjermen er at det er lagt inn styringer av mediastrømmer som ligner det vi er blitt kjent med fra Playstation3. Ikke bare finnes mediaavspilling via USB porten, men den er utstyrt med nettverkskontakt for å kunne surfe på kjente nettverkssteder som Youtube, Blip, Wired ol. Jeg kan legge inn søk, mest sette osv. pluss min egen, Bloggerguy, konto som TVen

husker til neste gang jeg slår den på. Den mangler PSP´s mulighet for full nettilgang.

Google søk og f. eks. Wikipedia kunne vært nyttig, men det er vel ut over idéen og hva en søker i et mediasenter. Tven vil kunne lese nedlastede filer med mpeg4 og divX. Den har også innebygget kortleser som tar norsk RiksTv. Usb port en har støtte for Sonys egen trådløse internet løsning, men nå savner jeg umiddelbart støtte for tastatur og mus. Nå handler dette plutselig om hvordan Tv bransjen posisjonerer seg i forhold til sofakroken. Enda må jeg belage meg på å se TV med laptopen i fanget.

Videoene og bildene dine i Google Maps og Google Earth

Bildet over er et eksempel på hvordan du kan lage dine egne merker og kartbeskrivelser på en enkel måte ved bruk av Google Map. Her forklares også hvordan du får lagt inn videoene dine på Google Earth. Sjekk denne sida.

Jeg har prøvd JVC GY-HM100

Kamera er lite og hendig, men jeg syns ikke jeg har den kontrollen jeg er vant med. Jeg leter etter et lite kamera som leverer høyere datarate enn 25 Mbit.(HDV) Nrk har nå laget Programbank (serverløsning) for HD produksjon, og kravet er minimum 35 Mbit (Long GOP) på opptaksiden. Dette kamera oppfyller dette kravet rent teknisk, men det er som kjent mer med et kamera enn hvordan det ivaretar bits and bytes. Optikk f. eks. Jeg tror de som er vant med å lene seg på bruk av automatiske funksjoner, vil være bra fornøyde, men som sagt liker jeg full kontroll. Det innebærer f. eks. at når jeg fokuserer vil jeg se hvor mange meter unna det er. På LCD skjermen i kamera ser oftest bilde fint ut, men noe ganske annet kreves når jeg ser bildet på en 37++ flatskjerm. Kamera var videre lite følsomt lysmessig. Det som er flott er at kamera kan forveksles med amatørutsyr. Lydinnganger og håndtak kan skrues av. Noen ganger, i noen land, kan det bety at du får gjort en jobb. Det vil videre være bra på mine reiser i Afrika å ha dette som et reservekamera.

Nå er jeg inne dagen derpå og ser hvordan jeg i videoen slet med manuell fokus. Derfor har jeg her laget en ny test i full Auto. Den kan du se i 720p eller til og med 1080p. Den imponerer.

GPS tagging av video

Sonys nye kamera HXR-NX5E bruker AVCHD kompremering. Det er et format som bruker mpeg4 og noe annet rart samtidig og sniker seg stadig mer inn i proff markedet. Det er på sett og vis fortsatt et stebarn i proff redigering da maskinen må prossessere mye underveis. Ikke desto mindre har Canon oppnådd en "hipe" med EOS 5 og 7 som bruker samme måten å lagre videoen på. Dette har jeg snakka om før, men det er en annen gledelig nyhet med dette kamera.

I AVCHD signalet lagrer hvor geografisk du gjør opptakene på grunn av innebygget GPS. Det handler om geotagging av videoer. Hvis vi greier å ta vare på disse dataene videre gjennom produksjonen og publiseringen, så kan jeg på nett søke opptak fra min region. Hvorfor har ikke krinkastningsbrasjen greid dette for lenge siden? De er jo på nett, men suksessen med TV har vel stått i veien for å se fortreffligheten med video på nett. Google Earth og Youtube har sjønt dette. Det som trengs er jo egentlig bare informasjon /tagging av hvem, hva, hvor. Nå kan kanskje "hvor" komme med automatisk.

Papirkaos i Dadaab.

Det er ikke bare lett å få gjort en jobb i Dadaab. I tillegg til medvirkende må vi forholde oss til politi, omvisere, portvakter og ikke minst de lokale myndigheter. Jeg har satt sammen noen klipp fra mobiltelefonen for å vise hva jeg tenker på.

Pakkliste for fotoarbeide i flyktningeleire ol.

En liten julesang

Det nærmer seg fortjul. Jeg laget denne videoen til julen i fjor sammen med Helge, alias Homless Balloon. Målen var et smil på julebordet til jobben. Den er stadig like aktuell.