Viser innlegg med etiketten Gunnar Grønlund. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gunnar Grønlund. Vis alle innlegg

torsdag, april 17, 2014

Stort og smått på NAB

Dette er svært. Nordhallen, senterhallen og sydhallen, oppe og nede, samt uteområdet. Det går busser  mellom hallene. Nå er vel det for pingler, men det beror vel på hvor mye du har tråkket rundt.
"Broadcast" er fortsatt en industri som vokser mot himmelen. For noen kan utstyret koste hva det vil, bare det er et hakk bedre enn tidligere modell.
Men Black Magic har lagt seg på ei anna linje. De viste fram to anderledes og nyskapende studiokamera.



Med iPhonen min lager jeg videoer om prosessene som kolleger er oppe i på NAB. Selv er jeg  interessert i noe så smått og enkelt som smarttelefon som produksjonsverktøy.

torsdag, november 08, 2012

Karasjok, en mandag kveld..

Bussen svinger inn til Rica Hotel Karasjok. De to medpassasjererne kommer foran meg i køen og jeg rekker å se meg rundt i resepsjonsområdet. En gasspeis i hjørnet lager hygge. Det er åpen løsning mot den store spisesal. Der er ingen gjester, men fire samedrakter henger på storveggen over  baren og restauranten.  Det er kofter fra Karasjok og det andre tettstedet 14 mil unna, Kautokeino. Vi er i sameland.
Dette er pizzaen, men den er  stengt. 
Jeg får et "flashback" fra et tidligere besøk her i resepsjonen. En turistbuss havna foran meg i innsjekkinga.
-Where can we see the laps?
Jeg husker jeg følte meg ille berørt på vegne av de  to samene i resepsjonen.
Insjekkingen går bedre nå, men jeg irriterer meg over at hotellet skal ha vesentlig mere forskuddsbetaling enn det rommet koster.
-Det er polizy her.
-Dere stoler ikke på gjestene deres. Dere tror jeg skal ødelegge rommet? Jeg prøver å være litt brysk.
-Du er heldig. Vi tar bare 110%,  sier unggutten i resepsjonen.

Rommene er de samme som på alle rimelig konferansehotell, en seng, en stol og et bitte lite skrivebord fylt opp med egen-reklame.  Bordet er ikke brukbart til noe som helst. Hvis jeg prøver å jobbe der med  PCen min, stanger jeg nesten i TVen som henger rett over. Det som skiller dette hotellet fra andre lignende, er at alle rommene har et reinsdyr-gevir over TVen.

Jeg må ha mat, men å sette meg i den store tomme salen og betale 400 kr, gidder jeg ikke. Jeg går ned til kaféen. Her får jeg lapskausen til 140,- kr
Broen over  elva  som gav Karasjok navnet
-Bare forsyn deg selv.
Sist jeg spiste her var det også lapskaus. Da sa jeg:
-Er den god?
Svaret kom etter en lang stillhet...
-Du skal få den for 100.
Jeg liker dette. Her er det enkelt, ikke noe fjas.
En 55 tommer flatskjerm lyser opp i rommet. To barn sitter i en krok og spiller gameboy. Ellers er det tomt her óg.
Med full mage går jeg en omvei tilbake til hotellet. Her er en bro over elva med samme navn, Karasjohka, to rundkjøringer, to besinstasjoner men tre dagligvare butikker. Dette er  sentrum av Karasjok. Her er furuskog. Jeg har lære at forskjellen mellom samebygdene Kautokeino og Karasjok er nettopp at nabobygda mangler trær.
På hauene på hver side av elva ligger boligområdene.
Bortenfor rundkjøring nummer to på vei tilbake ser jeg en imponerende arkitektonisk kreasjon. Det er en siluett som ligner en lavo.  Det er Sametinget. Sammen med NRK og kommuneadministrasjonen, er dette de største arbeidsplassene her.

Det snør lett og på Statoil lyser det minus 8 grader. Lufta oppleves som utrolig tørr og jeg som nesten alltid fryser, syns dette er flott.  Jeg legger meg tidlig. I morgen klokken 0800 skal jeg til Sapmi, eller Sameradioen som det het tidligere, å gjøre det jeg er kommet for.

Banak, en utpost mot nord

Jeg er stuet sammen med 40 andre på Widerøs Dash2 til Lakselv. De fleste her er grønt uniformerte. De henger med hodet og sikler. Permisjon med familie og kjærester setter spor. Nå skal de inn i ødemarka for å tjene landet. Tanken om at de gjør dette for meg og kommende generasjoners sikkerhet i Norge, synes absurd.
Vi er halvannen time forsinket. Vinterlandet Norge har fått snøfall og er som vanlig  ikke budd på dette i oktober. Er der noen buss som venter?
Fra høyttaleren kommer kapteinen med beskjed:
- Vi har prøvd å få kontakt med busselskapet, men ikke fått svar.

Dette er dagens andre og siste flygning til flyplassen ved havet og  "verdens ende". Jeg har i friskt minne en annen gang  jeg skulle til Karasjok. Da jeg ankom Banak Lufthavn Lakselv opplevde jeg at lysene ble slukket bak meg på hele flyplassen og jeg fant  meg selv alene i sammen med  en svensk lege som heller  ikke ante hvordan man kom seg  inn på vidda. Den gang endte det med drosje pålydende et firesifret  tall.

Det er mørkt når hjulene treffer bakken og soldatene velter seg opp i setet . Inne i terminalen samles vi rundt  bagasjebeltet og jeg syns det tar en liten evighet før noe skjer. De kamuflerte grønne bagene  kommer til syne. Hva den kamuflasjefargen har her i snøen å gjøre, aner jeg ikke, men forsvaret vet nok best. Til slutt kommer aluminiumskasse mi til syne.
Jeg lusker ut i snøen. Ingen buss. Det vil si jeg ser den ikke med  det samme.
Sjåføren har ikke tatt seg  bryderiet  i å kjøre  inn til terminalen. Jeg får  hjelp av to sivilkledde i samme situasjon.
-Det er den borte på jordet der.
Vi er tre som løser billett. Første stopp Karasjok. Dit er det sju mil.


lørdag, september 29, 2012

Om å hakke grønnsaker ...

..eller skal jeg heller si hakke opp en film.
 Jeg er på kurs i London og treffer folk som vil lære å lage video. De ser behovet for video på websider eller i profilering av bedriftene sine. Vi er 10 folk på kurset. En er fra UNHCR (FNs arbeide for  flykninger) stasjonert i Nairobi og en jobber med data for bedrifter, hva nå det måtte være i disse dager. Et par har jobbet som produsere og en i BBC. Jeg er her for å lære pedagogikken til Michael Rosenblum og Lisa Lambden. Han har nettopp skrevet boken iPhone Millionaire og de står bak en rekke suksesser som Current TV, Travel Channel og New York Video School.

Om å hakke grønnsaker...
Ta først et nærbilde av hendene, så av ansiktet, så "over the sholder", så oversiktsbilde og til slutt et sideskudd. Det er det.5 bilder.
Tell til 10 for hvert bilde
Absolutt ikke rør kamera

Hvis du blir sendt til Afganistan og det er en demonstrasjon av våpen. Hva gjør du? Svar: Det samme
Du blir sendt til Firenze til en som håndlager sko.... Du må gjøre det samme.
Aldri intervju noen... (Han mener oppstilt, eller sitting down.) Still spørsmålene som må besvares underveis.
Det kalles sound bytes.
Jeg er fullverdig kursdeltaker og  gjør de to øvelsene som hører med i kurset. Kurset stiller med HDV kamera, men et par deltakere bruker  DSLR kamera. Jeg bruker kun iPhonen. Det er interessant å se hva som er mulig å få til. Alle lærer å redigere på Final Cut X. For profesjonelle som meg og har en drøss referanser, er det en stor utfordring, men jeg skjønner at den er enkel for de som ikke har sett videoredigering tidligere. Programvaren har såkalt Sticky Timelime og du nærmest bare kaster på de bitene du vil ha  med av råstoffet. Den grunnleggende opplæringen av Final Cut som vi trenger for øvelsen, går unna på en times tid.
Rammen for  kurset er:
Dag 1: Grunnleggende  kameraopplæring. Ut å skyte en sak
Dag 2: Lære å redigere, samt redigere saken. Deretter evaluering.
Dag:3: Her  mister  vi halve gjengen, men nye kommer til. Denne modulen kalles avansert Video training.
      Vi lærer om videofortellingens dramaturgi. Deretter om rettigheter og å gjøre skriftlige avtaler .
      Så øvelse. Jeg filmer også nå med iPhone. Vi begynner så å redigere
Dag4: Redigering. En forelesning om lydarbeide og deretter ferdigstillelse av mesterverkene. Evaluering.

Oppsummering: Ved  å følge de enkle rådene som gis på kurset greier alle å levere forståelige saker  etter  2-4 dagers  kurs. Imponerende egentlig.
Under her kan du se hvordan jeg løste oppgaven dag tre.

mandag, februar 05, 2007

Så enkelt var det altså ikke







Dear Gunnar Gronlund,
Unfortunately, Reuters Video Player has denied your request to syndicate the Reuters Slimline (US) video player, for the reason described below. Reason for Denial:
Thank you for applying. Unfortunately, sites outside of the US and UK are not currently supported. We will keep your information on file and notify you if/when we release the player in other countries. Thank you, The Reuters Team

Sjekk derfor ut spillern hos Erikson http://www.eirikso.com/2007/01/30/updated-news-on-your-site/

lørdag, februar 03, 2007

Nedlasting av store filer og BitTorrent


Smak på ordet: Bit to rent. Det handler om å utnytte båndbredden maksimalt og å dele båndbredde med andre. Jeg leser at BBC har inngått avtale med programvareselskapet Azarus om distribusjon på internett ved hjelp av P2P-nettverk eller såkalt fildeling. - All ære til BBC.
Resume.se melder at unge laster ned et tv-program hver dag.
Men det er ikke bare tvprogram som lastes ned. Det er en tankevekker for de som produserer innhold på tv at det meste av det som lastes ned er programvare og spill. Disse nedlastingene, er en direkte konkurrent om ungdommens tid og belaster dessuten nettet for båndbredde som TV/videoinnhold kunne ha erobret. En skal være glad som TV-produsent så lenge ungdommen ser tv innhold. Alternativet er jo at tv-produsentene ikke har et ungt publikum. Og ungdommen ser ut til å bli stadig eldre i forhold til seervaner. Jeg f. eks er nå 52 år og bruker betydelig mere tid ved Pcen enn ved TVen. Det er en tankevekker spesielt med tanke på at jeg hever lønn hos landets største TV distrubutør.
TV og film er forbundet med kvalitetsproduksjon. Teknisk kvalitet skal etter hvert være High Density (HD) og det kommer nå med full tyngde på PC, nedlastet. Dermed er det også nedlastet stoff som erobrer de store nye flatskjermene, og altså sofakrokene. Bill Gates prediker fjernsynets død allerede om 5år...., bare nevner det
Det er fildelingssystemet BitTorrent som altså har gjort dette mulig. Les om systemet på http://no.wikipedia.org/wiki/Bittorrent . Bittorrent gjør det mulig for mange brukere å laste ned samme filer uten at det går tregere for andre. Dette oppnåes ved å tvinge alle som laster ned filer å samtidig tillate opplasting av deler av filene. Hvert medlem bidrari til en «sverm» som distribuerer innholdet.
Hvordan gjøres dette i praksis. Du må ha et progam, en bitTorrent Client, i pcen. Her er en drøss. Se http://www.slyck.com/bt.php?page=2 Så er det å lete etter torrenter. Den mest populære i Norden er http://thepiratebay.org/
Her er en liste over de 25 mest bruket http://home.quicknet.nl/qn/prive/romeria/top25.htm
Se opp for reklame av den typen som du finner i mannfolkbladene. Det er vel sånn at at denne fildelingen er forbundet med ulovlig nedlasting. Det er synd da det ødelegger for seriøse Tv stasjoner som med fordel kunne markedført seg på disse sidene.
To verktøy som er mye brukt når en laster ned via BitTorrent er Daemon tool eller Alcohol 120% Deisse verktøyene simulerer en DVD eller CD spiller i PCen. Da kan en brenne image eller rett og slett lure maskinen til å tro at programvaren som er lastet ned finnes på en DVD.